Fordypningsoppgave

Endelig ferdig med bøkene !
Bøkene er som sagt tidligere "nattsøsteren" og "sørgekåpen".
Men jeg har ikke lest boken "rødhette" som planlagt. Jeg leste "slangebæreren" på grunn av at den var med i hennes kjente krimserie. Det er enklere å forholde seg til og det vil gjøre oppgaven min noe enklere.
Bøkene er skrevet av Unni Linedell. Og som er kjent for sine krimbøker. Unne Lindell er utdannet jounalist, men ville bli forfatter.

De tre bøkene jeg har lest er alle krim. Bøkene er fra kjente krim samlingen hennes. Der hvor Cato Isaksen er detektiven i hver bok.

Knut Hamsun

Hamsun var en stor norsk forfatter. Han mente den realistiske/naturalistiske diktningen var uinteressant og la heller vekt på det irrasjonelle og uforutsigbare.

Han skrev mye friere, og skrev om det han hade lyst til. han drog til Amerika i unge dager, men vente straks tilbake. Han likte seg ikke i det hele tatt. Og han brukte mange av sine år på å kritisere det amerikanske samfunnet og deres pengevelde.

Når det kommer til hans bok "vandreren" handlet den om en mann kalt Ove Rolandsen. En typisk pikenes "jens". Han har funnet opp et fiske lim som han mener han vil tjene penger på og hele filmen bygger på det at han må få penger til å sette dette sammen og sendt det til Hamburg. Han får den "uoppnålige" jenta og han får mye oppmerksomhet når hans fiskelim faller i smak nede i Hamburg og han tjener masse penger. En mann med kun sin sjarm går fra å være lut fattig til å bli en konkurrent med bygdas stormannsfamilie.

Fodypningsoppgave

Ja, da var det de to bøkene jeg har lest. Jeg begynner på siste boka mi i dag. Jeg har lest to bøker av Unni Lindell. Det er sørgekåpen og natsøsteren, også har jeg igjen rødhette.
Jeg har valgt som problemstilling og se om det er en rød tråd som hun bruker i alle bøkene. om hun da har en spesiel person eller sak som kommer igjen i hver bok.

Problemet med oppgaven er vel at jeg må lese bøker og det er ikke bare bare. Det gjør meg forferdelig stressa når jeg ikke blir ferdig, og samtidig så syns jeg det er like vanskelig å starte på ny bok når jeg først har gjort ferdig én.
Det er samtidig greit å få lest noen bøker. Det er vel hva jeg syns er okei med oppgaven.

Fram mot framføringen så må jeg jo få lest siste boka da. Og etter det må jeg begynne å finne ut av problemstillingen. Noe som kanskje kan bli litt vanskelig. Det vet jeg jo ikke enda, men det ordner seg nok. Jeg vet ikke om jeg klarer å få til så mye skriftlig arbeid underveis, men det skal jeg skal jeg selvfølgelig prøve på.

Fordraget mitt skal forhåpentligvis bli bra ! Jeg har ikke tenkt så veldig på det. Men som vanlig blir vel karakteren middels og jeg er fornøyd. Jeg vil ihvertfall føle at jeg har jobba godt når jeg holder foredraget mitt og vite hva jeg prater om. Ellers fra det blir vel egentlig deilig og bare å bli ferdig nå syns jeg.

Som støttelitteratur kan jeg lese artikler som tidligere er skrevet om Unni Lindell eller om bøkene hennes. Litt om krim generelt er vel også lurt, men det inngår ikke så veldig i problemstilingen min. Men det kan jo hende at krim bøker ofte har med en spesiel person eller sak i hver bok, noe som jeg ser på i bøkene hennes.

Det moderne prosjektet

Det moderne prosjektet starter på 1700 tallet. Det er begynnelsen på sekulariseringen. Tanken om Gud og religion forsvinner bort og synet på naturen og vitenskapen kommer fram.

Det var loven om arv og miljø som spilte en avgjørende rolle for et menneskes skjebne i livet.

Naturvitenskapenes tro på objektiv sannhet overføres etterhvert til andre områder som skaper et lovmessig syn på mennesker, samfunn, økonomi, historie osv.

Prester blir erstattet av moralfilosofer. De står for fornuftige og "ikke religiøse" prinsipper for god moral.
"Den mistanken den retter mot andre instanser, rammer til slutt den selv."

Troen på en iboende utvikling i historien, en fornuftens selvrealisering er det viktigste aspektet ved moderniteten. Også troen på frihet, hvor mennesker er fritt til å skape seg selv, sitt samfunn og historie.

Disse nye tankene la grunnlaget for den engelske industrielle revolusjon som startet på midten av 1700 tallet.
De amerikanske og franske 'constitusjonene' (grunnlovene) inneholdt revolusjonerende tanker om individuelle rettigheter, frihet og demokrati, noe som blant annet inspirerte vår egen grunnlovsforsamling på Eidsvoll i 1814.

Jeg liker og skrive to typer tekster. Det er artikkel og teksanalyse.
Artikkel synes jeg er en grei og oversiktlig måte å skrive en tekst på.
En tekstanalyse skriver jeg helst, fordi der har du enkle regler å følge hele veien. Der har jeg ofte et ark og følge :)

Erna Solberg

Arbeiderpartiet VS Fremskrittspartiet

I Norge i dag har vi to store partier. Det er Arbeiderpartiet og det er Fremskrittspartiet.

Ap legger vekt på arbeid til alle, helse og eldre og utdanning. Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti.

Frp legger vekt på sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Og reduksjon av innvandrere fra ikke-vestlige land er også en hovedsak for partiet.

Frp og Ap er partier som begge har mange tilhengere, men som likevel står for ganske forskjellige ting.

Arbeid for alle
Ap mener at det er viktig og ha folk i arbeid, dette er fordi arbeid er den viktigste sikring for den enkelte sin inntekt sier de. I tillegg så må man skape for å kunne dele. Frp mener at alle har ansvar for å sørge for seg selv, sin inntekt og sin livskvalitet. Untatt da de som av helsemessige årsaker ikke kan.
Helse og eldre
Et godt felles helsevesen skaper trygghet for alle. Trenger man omsorg så skal man få det.I årene som kommer må vi få sykehusene, omsorgen og andre kommunale tjenester til å fungere sammen, slik at folk får det beste tilbudet, og unngår å bli "kasteballer" mellom ulike tjenester mener arbeiderpartiet. Frp skal gi syke muligheten til å velge hvilket sykehus de vil være på slik at de selv kan velge tilbudene.
Utdanning
Fremover skal Ap fokusere mer på tre ting innen skole. For mange barn som ikke lærer å lese, skrive og regne godt nok, det er for mange ungdommer som ikke gjennomfører videregående skole, og vi trenger flere og enda bedre lærere for å sikre at alle barn lærer det de skal. Dette mener de at må forbedres og det er et mål å få til. Fremskrittspartiet ønsker mangfold og vi ønsker valgfrihet, og vi vil ha et utdanningssystem der det skal lønne seg å gjøre det bra, enten elevene er teoristerke eller praktisk flinke

Innvandringspolitikk
FrP mener dagens innvandrings- og integreringspolitikk er naiv og snillistisk. Ved å ta imot flere enn vi klarer å integrere, vil utfordringene vi ser i dag bare forsterkes i årene som kommer. Dette vil de forandre om de får muligheten til det.

Adaptsjon

"Den misunnelige frisøren"


Novella handler om en fyr som heter Bent. Han er en helt vanlig mann som har gått til den samme frisøren i femten år. Han kan karakteriseres som litt kjedelig og med faste rutiner i hverdagen sin. Hans frisør heter Frank og han bor like over gata. Han har overtatt frisør salongen etter hans far, som en gang i tiden var kjent som Oslos beste frisør. Bent er en middelaldrene mann som bor i tredje etasje over en storkiosk. Han har et lite forhold til piken som jobber i storkiosken under seg. Hun heter Susie og gjør Bent like nervøs hver gang han er inne i kiosken.



Allerede i overskriften er det en forskjell. Filmen er kjent som "min misunnelige frisør", mens novellen heter " den misunnelie frisøren."
Det er lagt til en del i filmen. Du kan jo se at filmen er bygget på novellen, men det er en god del forskjeller. I novellen fremstår Bent som er litt tykk mann, noe som han ikke er i filmen. Slike små detaljer dukker stadig opp, og Susie som jobber i en storkiosk er en helsearbeider eller noe lignende i filmen.
Alt i alt er det ingen store forskjeller på historien i novella og filmen, men den er noe mer spennende å se på filmen. Selvom det skal være sagt at det ikke er en spesielt artig film å se på. Noe rotete mener nå jeg, og det var vanskelig å fatte poenget med selve historien.
Filmen i forhold til novellen ender annerledes. Jeg vil nå si at filmen ender godt,men novellen har en litt uvisst slutt. Selvom jeg ikke helt skjønte slutten på novellen så satt jeg ikke med noen god følelse etter å ha lest den.

Fortellingen blir fortalt fra en person fra utsiden. Altså en tredje person. Personene og miljøet blir skildret godt og det dystre været kommer ofte fram i novellen. I filmen derimot så er det et mye finere vær, og om jeg husker rett så var det sommer og ikke snø i motsetning til novellen. Filmen blir nok derfor ikke like dyster. Til felles så er både filmen og novellen veldig rotete og etter min mening trolig sær. Absolutt ikke noe jeg anbefaler.

Dette er min analyse av en adapsjon. Håper den faller i smak Audhild :)

Halloi !



Dette er en min første gang som blogger. Og jeg vet virkelig ikke hvor god denne idéen om en lekseblogg er, men for Audhild så skal jeg gjøre et forsøk. Skulle gjerne likt å underholde dere med hva jeg gjør til en hver tid og hvor mye jeg spiser til frokost, sånn som alle andre bloggere gjør, men dette her er altså en lekseblogg! Og her skal jeg altså prøve å få gjort noe lekser. Det her blir fryktelig spennende ser du.



I denne bloggene skal det kun blogges skolefag !

Fag som nyere historie, religion og etikk og norsk er hva som vil bli blogget. Jeg kan ikke vente til vi får kommet ordentlig i gang og jeg kan se på alle mine klassekameraters blogger !!